Å være ansatt i en frivillig organisasjon

Frivilligheten profesjonaliseres og flere og flere frivillige organisasjoner har ansatte. Denne artikkelen handler om hvorfor det er viktig å være bevisst om rollefordeling, og å ha kunnskap om regelverket.

Å være ansatt i en frivillig organisasjon

Hvorfor har flere og flere frivillige organisasjoner ansatte, og hva er viktig å vite når man har en ansatt? Poenget med denne artikkelen er ikke å henge ut en spesiell arbeidsplass eller å henge ut de små organisasjonene, men å peke på noen problemstillinger som frivillige organisasjoner bør være oppmerksomme på.

Å være ansatt i en frivillig organisasjon er både ganske likt og ganske forskjellig fra å være ansatt i for eksempel det offentlige. De 468 frivilligsentralene i Norge er i en slags mellomstilling. Om lag halvparten av sentralene har en frivillig organisasjon som juridisk eier, og om lag halvparten (48,5 %) har kommunen som juridisk eier. Men alle frivilligsentralene er en del av frivilligheten, og det samme regelverket gjelder for alle sentralene, uansett eierform. Alle sentralene har en ansatt, og det kan være mye å lære av sentralene når det gjelder å ha en ansatt daglig leder.
Det er ganske mange som er ansatt i en frivillig organisasjon som for eksempel 4H, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Human-Etisk Forbund, Naturvernforbundet osv. Noen av disse har en stor organisasjon i ryggen, andre har en liten. For alle organisasjonene er årsmøtet det høyeste organ (lokalt og/eller sentralt). Det er store forskjeller på de som har en stor organisasjon i ryggen, og de som har en liten. Men - uansett er man ansatt, og arbeidsmiljøloven gjelder.

Både for ansatte i det offentlige og i frivillige organisasjoner er det viktig med kunnskap og bevissthet. Klikk på lenkene på slutten av denne artikkelen hvis du er interessert i videre lesning om temaet!

Roller og arbeidsmiljøloven

Noe av det viktigste å tenke på, er rollefordelingen. Hvem skal uttale seg i media, hvem skal sende søknader, hvem skal gå på hvilke møter, hvem skal utarbeide ulike dokumenter i organisasjonen? osv.

En annen viktig ting er rettighetene til arbeidstakeren. Uansett hvor liten organisasjonen er, gjelder arbeidslivets regler. Dette er ting som også er viktige for eksempel i det offentlige, og det er hver enkelt organisasjon må ha dette på plass! Jeg kjenner ikke til noen forskning på ansatte i frivillige organisasjoner i Norge, men i Danmark har Civilsamfundets videncenter publisert resultatene av en undersøkelse om arbeidsmiljøet i frivillige organisasjoner (se lenker på slutten av artikkelen). Det er grunn til å tro at det også i Norge er behov for mer kunnskap og mer bevissthet om disse problemstillingene.

Profesjonalisering av frivilligheten

Hvorfor velger organisasjoner å ha en ansatt daglig leder? Hvilke krav om profesjonalitet stilles det til en frivillig organisasjon? Maren Esmark i Naturvernforbundet nevner blant annet følgende grunner. Jeg tror mange organisasjoner vil kjenne igjen noen av disse begrunnelsene. Hun har hentet dette fra Frivillighet Norge (se lenke):

Medlemmer vegrer seg for å gå inn i byråkratiske verv, f. eks. regnskap og ønske om avlastning på «sekretærfunksjoner».
Behov for ansatt som kan delta og representere organisasjonen i møter på dagtid, besvare henvendelser, drifte medlemsservice, følge lange prosesser etc.
Kompleksiteten i organisasjonenes arbeid krever spesialisert kompetanse og kontinuitet.
Positiv økonomisk utvikling, muligheter for drifts- og prosjektstøtte.
Myndighetenes krav til kvalitet og rapportering, innskjerping av regler og strengere krav og dermed økt behov for profesjonalisering.

Hun nevner også at følgende typiske problemstillinger ved rollen som ansatt må avklares:

Hvem representerer organisasjonen utad?
Hvem uttaler seg til media?
Hvem underskriver høringsuttalelser, innspill, leserinnlegg?
Hvem bestemmer prioriteringene i det daglige?

Når en organisasjon har en ansatt, går styret ofte fra å være arbeidende styre over til å bli mer et strategisk styre som kun godkjenner budsjett, regnskap og strategiske og ideologiske dokumenter. Noen organisasjoner har også mellomløsninger. Det viktigste er å ha en tydelig rolleavklaring i den enkelte organisasjon.

Den danske undersøkelsen

I Danmark har det vært en undersøkelse som viser at mange frivillige organisasjoner ikke følger arbeidsmiljøloven. En av Danmarks ledende forskere på arbeidsmiljø, Peter Hasle, sier at han særlig frykter at små organisasjoner kan være utsatt for dårlig arbeidsmiljø: «For de små organisationer vil det væsentligste problem være, at de formodentlig ikke har en særlig professionel ledelse.» (Se lenke.)

Kun 29,3% av organisasjonene som deltok i undersøkelsen hadde gjennomført den lovpålagte arbeidsplassvurderingen som kreves i Danmark.
De organisasjonene som ikke hadde laget en slik vurdering, oppga blant annet følgende grunner:

Det er en forglemmelse
Kjenner det ikke
Ikke relevant for oss
Vi har ikke ressurser
Vi er ikke en virksomhet

Jeg vil tro at norske organisasjoner vil ha liknende begrunnelser for ikke å følge arbeidsmiljøloven. Det hele dreier seg om manglende kunnskap og manglende bevissthet. Det er lite forskning om dette i Norge.

Tilbake til Norge
Denne danske undersøkelsen understreker at selv små organisasjoner må kjenne til arbeidslivets lover og regler. Jeg tror at mange styrer bruker mye tid på løpende saker i organisasjonen, og lite tid til å jobbe med organisasjonens grunnlagsdokumenter som vedtekter, stillingsbeskrivelse, styreinstruks, eventuell tariffavtale, retningslinjer osv., og med lovverket, i første rekke arbeidsmiljøloven.

Det er også viktig å ha organisasjonskunnskap, her har Frivillighet Norge en god organisasjonshåndbok. Det finnes også andre gode bøker og retningslinjer, som for eksempel boka «Styrearbeid på 1-2-3» (se lenker). Mange av de store organisasjonene, som for eksempel idretten, har også gode organisasjonsverktøy, og mange holder kurs i organisasjonskunnskap.

Organisering og forsikring
Organisasjonslivet er som sagt blitt mer profesjonalisert, og det finnes steder å hente kunnskap og støtte. Det er viktig at styrene kjenner til hvilket ansvar de har. Styreverv er personlig og ansvaret er individuelt. Mange styrer tegner derfor en styreansvarsforsikring, som beskytter både styremedlemmene og daglig leder.

En del frivillige organisasjoner er medlemmer i arbeidsgiverorganisasjoner som for eksempel Virke, og mange er medlemmer av Frivillighet Norge. Mange (de fleste) av frivilligsentralene er dessuten medlemmer av Norges Frivilligsentraler.

For de ansatte er det viktig å være organisert, skulle det skje et eller annet, er det viktig å ha en fagforening i ryggen. Det er dessuten tryggere for den ansatte dersom organisasjonen har en tariffavtale. En del av de frivillige organisasjonene, også de små organisasjonene, har heldigvis en tariffavtale. Et godt regulert arbeidsforhold gagner både arbeidsgiver og ansatte.

Til slutt
Frivillige organisasjoner (både de med og uten ansatte) profesjonaliseres, og det er bra. Det er en økning i antallet frittstående organisasjoner uten tilknytning til et nasjonalt nivå. Det er viktig at de organisasjonene som velger å ha ansatte, har kunnskap om organisering og kjenner til lovverket.

Mai 2020,
Torill Sørenssen