Nyttårstale

«Nyttårstale»

Tiden er inne for å se tilbake på 2018, og framover mot 2019 og 2020.  For oss i Frivilligsentralen har 2018 vært et begivenhetsrikt år, travelt og spennende.  Vi er på plass i nytt hus, Frivilligsentralen feiret 20 år, og Eldreliv 10 år.  Nå i januar og februar skal vi oppsummere 2018 i årsrapporter, og planlegge 2019 i handlingsplaner.

Nå kommer 2019!

2019 blir det siste året med overgangsordning for statlig finansiering av frivilligsentralene, og det siste året før Moss og Rygge kommuner blir en ny kommune.  En spennende tid!  I 2019 blir en del av grunnlaget for organisering av den nye kommunen lagt.  Frivilligsentralen og Eldreliv «flytter» fra helse- og sosial til kultur, noe vi er veldig fornøyd med.  Det betyr at store deler av frivilligheten vil høre inn under samme kommunalavdeling.   En av diskusjonene som pågår er om frivilligsentralene skal være organisasjonseide (som vi er) eller kommunale (som Rygge Frivilligsentral er).  Vi mener de bør være ikke-kommunale, men mener at den nye kommunen godt kan ha en kommunal og en ikke-kommunal frivilligsentral.  Og viktigere enn diskusjonen om kommunal eller ikke-kommunal er diskusjonen om hva frivillighet er, og om hvor grensene for frivilligheten går!

Frivillighet = tillit mellom folk

Frivillighetens rolle og rammebetingelser må bli løftet fram og diskutert.  Frivillighet må ikke bare bli trukket fram i festtaler, som et honnørord uten innhold.  Frivilligheten er mangfoldig. Frivillig sektor er så mange forskjellige ting, så mange ulike formål, størrelse og organisering.  Mange snakker om hva frivilligheten betyr for den enkelte, men det er viktig også å se på hva frivilligheten betyr for samfunnet som helhet.   Et samfunn med mange og varierte frivillige organisasjoner er et samfunn med høy sosial kapital, og stor grad av tillit.   Trivsel, fellesskap og aktiv deltakelse er viktige faktorer for å lykkes med en god folkehelse.   

Det er enighet om at frivillig engasjement er viktig for å opprettholde velferdssamfunnet, og forhåpningene til hva frivilligheten skal bidra med, er skyhøye.  Frivillighet er rett og slett «in».  Men dette kommer ikke av seg selv. Politikere og administrasjon må bidra til å legge til rette for frivillighet.  Gjennom historien har vi sett at frivilligheten har den egenskapen at den kan oppstå der det er mangel på tilbud, der det er et vakuum.   Frivilligheten kan være medmenneskelig, ansvarliggjørende og fleksibel – på mange måter kan frivilligheten representere helt unike egenskaper.  For det enkelte menneskes livskvalitet er det viktig å føle seg som del av en sammenheng, å føle seg nyttig og å oppleve mestring.  Overfladiskhet, avmakt og likegyldighet dessverre en del av dagens samfunn, et folkehelseproblem.  

Et godt forhold mellom det offentlige og frivilligheten

Frivilligheten kan bidra til et godt velferdssamfunn, og noe av det de frivillige kan bidra med er tid og medmenneskelighet.  Frivilligheten er ikke og kan ikke være et redskap for det offentlige.  Men gjennom godt samarbeid, bevisstgjøring, økt kunnskap og koordinering kan det offentlige bidra til å opprettholde et lokalsamfunn med mye frivillig innsats.  Ifølge KS, Kommunenes sentralforbund, er det et betydelig utviklingspotensiale for forholdet mellom kommunene og frivillig sektor.  Nyordet innen dette feltet er samskaping, som er noe annet enn og så mye mer enn samarbeid og samarbeidsavtale.  For at frivilligheten skal blomstre, og ikke forvitre, må den vies interesse og fokus på lokalt politisk plan.  Et godt forhold mellom frivilligheten og kommunen er til fordel for begge parter!

Det gjør seg ikke selv!

Når man snakker om frivillighet, snakker man ofte om hva frivilligheten betyr for den enkelte.  Når man snakker om hva frivilligheten bidrar med, snakker man ofte som om det bare er å «bestille».

Samarbeid med frivillige vil ikke nødvendigvis avlaste det offentlige.  Det er nok mange som tenker at frivillig innsats vil bety at det blir mindre arbeid på dem.  Dette er ofte ikke tilfelle.   Frivilligheten avlaster ikke alltid, men kan likevel bidra til med noe annet, med noe bedre.   For eksempel kan frivillige på sykehjem bidra med noe annet – en annen kvalitet, medmenneskelighet, et annerledes tilskudd.  Men for sykehjemmet kan det likevel bety merarbeid å følge opp de frivillige.  Frivilligheten kan ikke betraktes eller måles på samme måte som den omsorg som det offentlige utøver.  Samarbeidet, eller samskapingen, krever innsats fra begge parter.  Det gjør seg ikke selv!  Frivilligheten må planlegges, følges opp og koordineres.  

Frivillighetens verdier og grenser

Vi håper vi kan få gode diskusjoner i 2019: Vi bør ikke bare snakke om hva frivilligheten bidrar med, men også om hva som annerledes med frivilligheten: Hva er frivillighetens verdier, frivillighetens natur, frivillighetens visjoner?  Hvis vi klarer å komme videre, forbi nyttårstalene, da blir frivilligheten noe mer enn en uklar forestilling om «de frivillige».   Vi må ta de konkrete diskusjonene om frivillighetens vilkår, helt spesielle egenskaper, hva som er frivillighetens ukrenkelig verdier, og hvor grensene går for frivilligheten.

Viktigst av alt: De frivillige

Denne «nyttårstalen» har handlet om frivillighetens vilkår, men det aller viktigste er jo den enkelte frivillige!  Uten frivillige stopper Norge!  Man kan ikke gjøre frivillighet obligatorisk.  Den enkelte frivillige velger jo selv om hun eller han vil være frivillig, og hvor lenge.  

I lykkeforskningen kan man snakke om ulike former for lykke, både den lykkefølelsen man oppnår når man for eksempel sitter og stirrer inn i et bål, og den lykken man oppnår gjennom engasjement, å brenne for en sak.  Frivilligheten handler også om dette, at folk bryr seg.

Det som oppstår gjennom frivilligheten handler om en unik form for omsorg som ikke er den samme type som det offentliges omsorg.  Det som skjer når den frivillige er frivillig, handler både om hvilket oppdrag vi, for eksempel vi som Frivilligsentral, har gitt, men også om hva som skjer i det mellommenneskelige møtet mellom for eksempel en besøksvenn og en som får besøk.  

Det er fantastisk, det er nesten et lite mirakel, at folk vil være frivillige, og gi av seg selv og sin tid!  De kunne jo gjort mye annet, passet barnebarn eller spilt golf.  Men noen velger å være frivillig, gjennom en organisasjon eller en frivilligsentral, eller helt på eget initiativ. Tusen takk til alle dere som har vært, er, eller tenker på å bli frivillige! Forsett med det, men ikke for enhver pris, bare hvis dere selv vil det og synes det er meningsfylt!  Og takk til dere som heier på frivilligheten!   

God nytt år!

Henvisninger:

Om samskaping:

http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/fou/fou-rapporter/nye-verktoy-for-a-samskape/

Om samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor:

https://www.agderforskning.no/wp-content/uploads/2016/10/FoU-rapport-3-2016-endelig.pdf

Om frivillighetens egenart:

Bok: Frivillighedens logik og dens politik av Anders La Cour