Referat fra møte om språkkafeen

Språkkafeen i Moss

Møte for frivillige 30. januar 2019

Vi hadde møte for frivillige ved språkkafeen den 30/1-19 kl 12-13.  Dette referatet er skrevet i litt generelle vendinger, slik at det også kan leses av andre, samarbeidspartnere og andre frivillige.

Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer

Torill vil gjerne vite hvor mange frivillige som kommer.  Gi beskjed på en eller annen måte (sms, messenger, e-post, muntlig beskjed, på facebooksiden osv.).  Men de frivillige vil også gjerne vite hvor mange deltakere som kommer.  Vi har allerede bedt de som «sender» deltakere (Moss Voks, firma som selger tjenester til NAV osv.) om å gi oss beskjed hvis det kommer større grupper, eller hvis det er større grupper som ikke kommer.   Vi skal også prøve å skaffe oss litt mer rede på hvor mange deltakere som kommer av de som kommer enkeltvis.

Denne dagen (30. januar) ble jo et godt eksempel, de fleste fra Moss Voks kom senere, og vi hadde ikke fått beskjed.  

Strenge, litt strenge?  Vi vil jo at det skal være god stemning!

Hele greia med språkkafe er jo at folk skal kunne praktisere norsk i en avslappet og vennskapelig stemning.  Det skal være nesten som å ha en norsk venn.  Noen på møtet kalte det et kaffeslaberas uten kaffe, det er en god forklaring på hva det er.  Noen blir jo også venner, og inviterer hverandre på middag eller på tur.  Jamie Johnston, som blant annet har tatt doktorgrad på språkkafeer (hun så på alt det andre som foregikk der, utenom det å lære norsk) kaller det «vennskapspotensiale».  Et sted det er mulig å bli venner.

Vi snakket om det er greit å være litt streng, og om det er greit å rette på språket når noen sier noe feil.  Noen frivillige velger å være ganske strenge, andre er ikke strenge, for, som de sier, deltakerne skal jo trives.

Språkkafe er et ganske usedvanlig fenomen, det står ikke i noen planer, og har bare ploppet opp rundt omkring verden, ofte på biblioteker.  Det er gratis, det er ikke et språkkurs, og det er vennlig.  Det er noe helt annet enn skole, det er verken pensum, lærere, eksamen eller prøver.  Det er en «folk til folk»-aktivitet.  Forskningen til Jamie Johnston viste også at det er veldig like svar fra frivillige og deltakere, begge sier de har lært noe, er blitt kvitt noen fordommer og har funnet nye venner.

Vi kan godt si, både i plenum og i gruppene, at de frivillige ikke er strenge når de retter på språket, de gjør det for å være snille, det er en gave, og den som blir rettet på kan godt si «takk for at du rettet på meg».  Vi kan også spørre deltakerne om de synes det er greit å bli rettet på.

Vi snakket også om at vi ikke skal ty til engelsk, selv om deltakerne kan engelsk.  Vi snakket også om at det er viktig at alle snakker høyt og tydelig, og at bare en bør snakke av gangen.  Av og til er det en del støy på gruppene.  Det er de frivilliges oppgave å passe på at bare en snakker av gangen.  Det er viktig å snakke tydelig, ok å snakke dialekt.  

Spill = god stemning

Spill skaper god stemning.  Det står spill i skapet, og Frivilligsentralen kan kjøpe flere.  Særlig er Alias junior bra å bruke.  Vi snakket om vi skal kjøpe andre spill, som Ludo.  Gi beskjed til Torill hvis det er noen spill dere vil vi skal kjøpe (eller kjøp hvis dere ser noen på tilbud, så får dere pengene tilbake – husk kvittering).

Bilder + ting

Biblioteket har mange bøker med bilder i, som kan brukes.  Vi kan også kopiere opp bilder som vi kan laminere.

Det fungerer bra å ha med ting når det handler om temaet, for eksempel grønnsaker når det er tema, og noe samisk, når samenes dag er tema neste uke.

Hva med de flinkeste?  Hva med de som ikke forstår noe?

Målet med språkkafeen er at folk skal bli bedre i muntlig norsk.  Det er ikke et nybegynnerkurs i norsk.  Det er et problem at det av og til kommer noen som ikke kan noe norsk.   Moss Voks kan ikke sende noen som ikke kan norsk.

Vi har jo prøvd noen ganger nå i 2019 å dele gruppene etter nivåer, det fungerer egentlig ikke særlig bra hos oss.  Det er likevel forskjell på gruppene, og det er bra, så kan deltakerne velge hvor de vil være.  Det er et problem at språkkafeen kanskje ikke er utfordrende nok for de flinkeste.  Vi kan gjerne oppmuntre deltakerne til å bruke arkene de får utdelt hver gang til å skrive på, og også skrive ned spørsmål de har på forhånd, ord eller uttrykk de ikke forstår, eller hendelser eller nyheter de ikke forstår.

Vi snakket også at det kan fungere bra med flinke og svake på samme gruppe, men vi må passe på at de flinkeste også kommer til orde.  Og de sjenerte skal også komme til orde, og kan gjerne oppmuntres til å si noe.

Noen lærer fort, for eksempel har vi erfaring med at folk fra Polen lærer norsk veldig raskt.   Andre bruker mye lengre tid på å lære litt norsk.

Gruppene

De norsk bør ikke snakke sammen.  De bør ikke sitte ved siden av hverandre, men sitte sånn at de ser på hverandre.  Det er viktig at en snakker av gangen, slik at alle vet hvem de skal høre på.  Det bør ikke være smågrupper innen gruppa som snakker sammen.  Kanskje det bør være en ordstyrer?  Men samtidig: Det skal være uformelt og vennlig.  Husk at det er deltakerne som skal snakke mest (hvis mulig)!   Altså: Et «dannet» kaffeslaberas.

God gruppestørrelse er på 8-12 til sammen (frivillige og deltakere).  8 er en bra gruppestørrelse, over 12 er i meste laget.  Vanligvis er det 4 eller 5 grupper hver gang, av og til 6.   Små grupper kan fungere veldig bra!

Føl deg fram, vis folkeskikk

Når det gjelder spørsmål kan man spørre om mye, det man ville spurt en venn om.  De frivillige kan godt være personlige, og det er helt ok å snakke om politikk, religion, synspunkter, hvor mange barn man har, hvor man kommer fra osv.  Men de frivillige må også vise varsomhet, kanskje noen bor på krisesenter eller har en sår familiehistorie.  Det er lurt å spørre «synes du det er vanskelig å prate om dette»?  Det skal føles trygt, og det skal være morsomt å være med.  Vi har erfaringer med at dødsfall og begravelse er vanskelige tema.  Vi skal ikke unngå slike tema, men være varsomme.

Motiverte, umotiverte

Det skjer jo alltid endringer innen språkkafeen.  Tidligere hadde vi flere umotiverte, folk som bare kom fordi de var med i introduksjonstilbudet (da må de møte, det er en del av opplegget deres, og de får ikke penger hvis de ikke møter opp).  Nå er vårt inntrykk at vi har mange flere som er genuint motiverte, det gjør det mye lettere for alle parter.  Vi har jo også som utgangspunkt at de er voksne, og de må ta ansvar for egen læring.   Vi er bare samtalepartnere, venner, og ikke lærere.

Kaffeslaberas uten kaffe?

Vi har kaffe og te i skapet, og tidligere serverte vi kaffe og te før det starter, altså før kl 13.   Det er hyggelig med te og kaffe, men det blir roligere uten.  Uansett må te og kaffe ryddes bort før innledningen begynner, ellers blir det mye støy og heft.

Vi skal vurdere om vi skal ha te og kaffe av og til, vi trenger i så fall noen som kan komme litt før og koke vann.

Hvordan tar vi imot nye?

Vi har fått tilbakemeldinger om at det ikke har vært så lett å komme som ny frivillig til språkkafeen.   Det er bra at gruppene er ganske stabile, noen er nesten som vennegrupper, og det er jo noe av målet.   Men det er viktig å ta godt imot de nye frivillige, hilse på dem, passe på at en har en gruppe å gå til, spørre om de vil være på den eller den gruppa.  Det er ikke ok å være frivillig på en dag med mange frivillige, og å gå fra gruppe til gruppe og få beskjed om at her er det nok frivillige.

Det samme gjelder i en viss grad også nye deltakere.  Det er greit å ta særlig hensyn til dem.  De kan gjerne prøve å være på ulike grupper, men må holde seg til en gruppe hver gang (de kan ikke gå fra gruppa i løpet av dagen).  Forklar dem gjerne hva språkkafe er.

Vi ble enige om å spørre hver gang om det er noen nye, og alle har ansvar for å passe på at de får en gruppe å være i.  Husk at to helt nye frivillige ikke bør være på samme gruppe.  Nye frivillige bør være på gruppe med en erfaren frivillig.

Negativ sosial kontroll

Det er et problem, ikke på språkkafeen, men i Moss, at noen blir utsatt for negativ sosial kontroll.   Det kan dreie seg om små kommentarer som blir slengt etter dem, eller kommentarer som blir gitt ansikt til ansikt.   Noe av den sosiale kontrollen kan minne om sladder, andre ting kan være av mer alvorlig karakter.  Derfor er det viktig at vi også snakker om dette på språkkafeen, selv om det er tema som det er utfordrende rent språklig å snakke om.   Husk at dette ikke bare gjelder innvandrere, dette gjelder dessverre også nordmenn, i Moss!  Hvis dere vil bruke eksempler når dere snakker om dette, kan det være lurt også å bruke norske eksempler.  

Tema og innledning

Vi snakket litt om hvilke tema som fungerer bra.  Det er satt opp en oversikt over tema for hver uke, men det er fullt mulig å endre tema hvis noe nytt skulle dukke opp.  Man må ikke snakke om dagens tema på gruppene, det er opp til gruppa.  Men dagens tema kan være et godt utgangspunkt for samtalen, eller noe å komme tilbake til hvis samtalen stopper opp.  Og hvis det stopper opp: Snakk om mat!

Andre mulige tema: Spill, barneleker, barneregler, barnesanger.

Vi har også snakket om en tur til Horten.

Det er fint hvis flere enn Thore og Torill har en innledning.  Gjerne andre frivillige, og deltakere!  

Det er bra hvis gruppene blir ganske stabile, men ikke så stabile at det ikke er rom for nye.   Hyggelig når det feires bursdager osv., hyggelig at folk kjenner hverandre. 

Temaene er jo ikke det viktigste, og skal heller ikke være det.  Det skal ikke være informasjonsmøter (à la alt du bør vite om brannsikkerhet), men av og til har vi tema som minner litt mer om informasjon.   Det er ikke ok at noen «shopper» tema, at de sender deltakere på de temaene de synes er interessante, og dropper de andre.  Vårt motto er at stabilt er bra, shopping er ikke akseptabelt, særlig ikke når det gjelder større grupper med deltakere (vårt opplegg = våre regler).

Torill Sørenssen