Tanker om beredskap

Torill Sørenssen, Moss Frivilligsentral, september 2022

«Når noe skjer har vi også et behov for å være med og hjelpe»

Bakgrunn: Jeg var invitert til å være med på debatten «Frivillighet og kommuner på lag i krisetider» på Arendalsuka mandag 15. august 2022. Den var et samarbeid mellom KS og Frivillighet Norge, og var en del av KS’ program.  Beskrivelse i programmet: «Hva kan vi lære av koronapandemien og flyktningkrisen?  Frivilligheten er en viktig del av den brede samfunnsberedskapen i Norge. Vi så det under koronapandemien, og vi så det da ukrainske flyktninger strømmer til Norge.»

Jeg var bare med i starten av debatten, sammen med ordføreren i Moss.  Vi ble spurt om Moss kommune, vi var «det gode eksempelet fra virkeligheten».  Etter en kort prat var det en panelsamtale, jeg var ikke med den.  Arrangementet er streamet, se henvisninger på slutten av denne artikkelen.  Der ligger også henvisning til doktogradsoppgaven til Tora Aasland, hun har tatt doktorgrad om frivillighet og beredskap, hun var med i panelet på møtet.

Dette er skrevet med utgangspunkt i mine forberedelser til møtet.

Hva skal vi ha beredskap for?

Frivilligheten er en viktig del av en kommunes beredskap, og  alle kommuner som har en plan for frivillighetspolitikk bør ha med et punkt om beredskap – et avsnitt som nå sannsynligvis bør skrives om, større og mer detaljert enn i tidligere planer.  (Mange kommuner har også beredskapsplaner, der bør frivillighetens rolle omtales.)

Hva har vi planlagt for?   Det kan komme en «flyktningekrise», svineinfluensa, en stor brann, et leirras  som i Gjerdrum, en global pandemi, en miljøkatastofe, strømstans, problemer med drikkevannet, en krig i Ukraina.  Vi kan ikke planlegge for alt, og vi vet at det kan skje noe vi ikke har planlagt for. 

Noen beredskapsorganisasjoner, som Røde Kors og Norske Redningshunder, trener på ulike situasjoner der de kan hjelpe til, de har også avtaler om hvilken rolle de skal ha.   Masteroppgaven om Gjerdrum handler om dette, om «ekstrem frivillighet», se henvisninger.  NB! Denne artikkelen handler mer om de andre organisasjoners innsats i ulike typer beredskap.

Frivillige vil gjerne bidra

Frivilligheten er en del av samfunnsberedskapen.  Frivillige vil gjerne stille opp når det skjer noe.  Selv om vi ber frivillige om å stille opp når det skjer noe som gir en beredskapssituasjon, er det riktigere å si at det ikke er vi som mobiliserer, det er saken!  Vi så det under koronapandemien, folk ville så gjerne gjøre noe, men vi var i den litt uvante situasjonen at vi måtte be folk hode seg hjemme.  Også da krigen i Ukraina brøt ut, måtte vi be folk om å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

En annen ting vi så under koronapandemien, var at sivilsamfunnet fungerer.  Folk hjalp slektninger, naboer og venner, for eksempel med å handle, og vi i frivilligsentralene fikk uventet få henvendelser om handlehjelp.  Men desto viktigere var det at vi hadde tilbud om handlehjelp, for de som ikke hadde noen å spørre.

Må koordineres

Vi som jobber i frivilligsentraler og andre deler av frivilligheten har sett hvor viktig det er at noen koordinerer den frivillige innsatsen.  Mye av jobben vår i frivilligsentraler handler nettopp om dette, «det gjør seg ikke sjøl».  Jeg mener at det er ofte er bedre at innsatsen koordineres av en organisasjon som allerede eksisterer, enn at det oppstår nye koordineringsledd når en katastrofe eller situasjon oppstår, ad hoc.  Dette er noe som bør diskuteres: Hvilken type organisasjoner vil kommunene samarbeide med?

Vi har sett mye bra frivillig innsats, for eksempel i forbindelse med pandemien, også fra nye «organisasjoner», men dessverre også noen eksempler på ting som ikke har vært så bra. Det er naturligvis veldig mange ulike organisasjoner og grupper som har gjort en innsats, og det går jo stort sett bra.  Men det er greit at kommunene spør sine samarbeidspartnere om hva de vil gjøre, og at de har en litt kritisk holdning – dette er en del av kommunens tilretteleggeransvar.  Alt som er godt ment er ikke alltid godt.  (Det kan handle om taushetsbelagt informasjon, hjelp som ikke trengs, utstyr som ender opp som søppel, osv.)

En fordel med å bruke etablerte frivillige organisasjoner, hvis de er på banen, er at de forhåpentligvis har et system for kvalitetssikring, taushetsplikt, opplæring, oppfølging, kilometergodtgjørelse, forsikring osv.  Det er mange andre fordeler også, blant annet at de har en kultur og at de har med seg sine verdier.  Og ikke minst, frivilligheten nyter stor tillit.

Samarbeid mellom to kulturer (tre kulturer)

Når frivillige organisasjoner og kommuner skal samarbeide, er det et møte mellom to kulturer.  Man må være bevisst hva som er de to kulturenes styrker og svakheter, og om at begge parter må prøve å forstå hverandre.

Det er mange ting som frivilligheten er gode på, og vi kan ofte handle raskt.  En ting som vi i frivilligheten også kan, og som kommunene ikke kan på samme måte, er å få støtte fra næringslivet og private givere.   Det så vi i Moss, frivillige fikk mange gaver fra firmaer, og også fra bruktbutikker som driver på ideelt, ikke-kommersielt grunnlag, til ukrainere som skulle bosettes.  De frivillige i Moss har gjort og gjør en fantastisk innsats.

Samarbeidet handler også om hvem som skal uttale seg om hva til media, det så vi noen rare eksempler på under pandemien (ikke i Moss, men i en annen kommune).  

Det kan være greit å ha en skriftlig samarbeidsavtale med kommunen, men det er viktig at vi får bidra til utforming av samarbeidsavtalen, og at vi oppsummerer samarbeidet vi har hatt, med tanke på at vi neste gang kan gjøre ting bedre - og vi vet jo ikke hva «neste gang» handler om.  Og ikke minst – det var uklart hos oss under pandemien – hvor lenge avtalen gjelder.

Når det gjelder private drivere av for eksempel asylmottak, har vi lært mye – for eksempel lærte vi mye da vi var med i «Refugees Welcome To Moss» og «Refugees Welcome To Østfold».  (Disse to «organisasjonene»  var en del av «Refugees Welcome To Norway» som ble evaluert i en rapport som er verdt å lese.)  

Noe av det jeg jeg lærte er hvor viktig det er at de det gjelder, i dette tilfellet flyktninger fra Syria, er med som frivillige fra starten av.  I Moss hadde vi en gratisbutikk som het Pax, der vi både ga bort gratis klær, lærte norsk og spiste kake.  Vi var alltid flere i butikken samtidig, og en av de faste gruppene som sto sammen kalte seg «Dream Team».  Og de var virkelig et drømmelag fordi de kunne ulike språk og hadde ulik kompetanse. Dessuten var de veldig glade i hverandre, det er også viktig.

Noe annet vi lærte i 2015, er at vi må være kritiske eller realistiske, ikke blåøyde, når vi bidrar i aktiviteter som driftes av private aktører.  Vi må spørre om å få se kontrakten med UDI, vi må være så proffe og modige at vi insisterer på det.  Det vi gjør som frivillig innsats skal komme beboerne til gode, ikke lommeboka til driverorganisasjonen.  Hvis det for eksempel står i kontrakten med UDI at de skal ha personale som ordner med frokost, kan vi ikke drive med frokostservering kun med frivillige.  Da er det ikke beboerne vi hjelper.

Moss er nabokommunen til Råde der det nasjonale ankomstsenteret ligger.  Noen av de frivillige, som er organisert av Råde Røde Kors, har vært frivillige siden 2015, mens det nå er en ny driver.  Det gjør at noen av de frivillige faktisk har veldig lang erfaring, og de gjør en viktig innsats.

Små og store kommuner

Det er stor forskjell på små kommuner og store kommuner.  Moss er en stor kommune som har mange frivillige organisasjoner.  I noen kommuner er frivilligsentralen veldig sentral, andre kan ha store organisasjoner som Sanitetsforeningen eller Røde Kors som den største organisasjonen i kommunen.  Det er vel verdt å lytte til for eksempel erfaringene til Gjerdrum Frivilligsentral i forbindelse med skredkatastrofen 30. desember 2020.  De hadde en litt annen rolle enn beredskapsorganisasjonene.

Språk er viktig!

En viktig lærdom fra pandemien er etter min mening at man må jobbe med språk.  Noe av den offentlige informasjonen var på et vanskelig og lite tilgjengelig språk.  Av og til er det nødvendig med et presist språk, men av og til blir språket et hinder for kommunikasjon.  Dette var noe av bakgrunnen for den koronainformasjonen som for eksempel Halden Frivilligsentral bidro med, gjennom sine smittevernambassadører.

Hva kan vi lære av dette til framtidig kommunikasjon med befolkningen i en kommune?  Vi må ikke glemme disse erfaringene (selv om det kom en krig, som har gjort at vi ikke har fått oppsummert koronainnsatsen ordentlig).   

Siden dette møtet var i Arendal synes jeg også det viktig å nevne det arbeidet som er gjort i Arendal i forbindelse med Gammelnavsk ordliste – sjekk det ut!  Erfaringene med gammelnavsk og nynavsk kan anvendes på andre områder.  Dette likner på arbeidet som er gjort med Klarspråk (det er verdt å google det).

I en kritisk situasjon handler det om informasjon og om feilinformasjon. Det var sentralt i informasjonsarbeidet under pandemien, og det er sentralt nå under krigen i Ukraina.   Frivilligheten må være bevisst og må ha en dialog med offentlige instanser, slik at de ikke bidrar med feilinformasjon.

-----

Litt om metalæring

Metalæring er evnen til å reflektere over egen læring, og deretter bruke dette til egen læreprosess.   Det kan være lurt å tenke litt på hva læring er, og hvem som lærer.

Hvem tar vare på erfaringene, hvem formidler dem, og hvem har lært? 

Litt om frivillighet - frivillige som en billig erstatning?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut denne rapporten:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/samarbeid-mellom-frivillige-og-kommuner/id2439324/

Se side 13 i rapporten.  Der står det at det er viktig med en klar rolleforståelse.  Frivillige må ikke blir sett på som en billig erstatning for profesjonell innsats eller erstatning for lovpålagte tjenester.  Man bør stille spørsmålet: Hvordan kan kommunen og frivilligheten sammen  skape et godt lokalsamfunn - ikke hvordan frivillige kan brukes til å utføre oppgaver.  Oppgaven må egne seg for frivillighet.

Hva kan vi lære (en slags konklusjon):

Noen av de viktige tingene jeg vil trekke fram når det gjelder frivillighet og beredskap er:  

• Informasjon og tillit henger sammen.  Informasjonen må være i et språk som blir forstått og komme fra folk som har tillit i de ulike gruppene i befolkningen. Språket man bruker er viktig.
• Frivillig innsats må koordineres (det gjør seg ikke sjøl).
• Kommunen, frivilligheten og næringslivet har ulike roller.  Vi må være bevisste hva de ulike rollene innebærer.
• Det er bra med en kommunal frivillighetspolitikk fordi det (kanskje) skaper en tydelighet om frivillighetens rolle.  Men det er ikke nok å lage en god frivillighetspolitikk, den må også forankres både i frivilligheten og i kommunen.   Beredskap bør være med i frivillighetspolitikken.  Frivillighet må være med i beredskapsplanene.
• Det er bra med en avtale med kommunen, men det kan fort bli byråkratisk og ikke konkret nok.  Det er detaljene, for eksempel om betalingsløsninger, om periode for avtalen, om ulike roller, om kostnader osv. som er viktige.  Men det er bra med en avtale fordi det formaliserer samarbeidet.
• Man må ta denne diskusjonen: Kan og bør kommunene ha egne frivillige?  Hvem skal registrere, koordinere, følge opp, betale kilometergodtgjørelse osv.?  Finnes det noen situasjoner der kommunen bør ha egne frivillige, i så fall, hvilke situasjoner er det?

Henvisninger

Arendalsuka: Frivillighet og kommuner på lag i krisetider:

https://www.youtube.com/watch?v=l9i7yOBkHm0&list=PLKEY-nMmt7k8zdgQuSUG-f4rEOaH3tNZv&index=3&t=59s

Gode sitater finner du blant annet her, som for eksempel «Det er ingen som strikker sokker for kommunen» (Tora Aasland):

https://www.facebook.com/frivillighetnorge/videos/605327504434201/

Denne masteroppgaven av Paulina Zvezdova handler om: Ekstrem frivillighet. En casestudie av frivillighet ved en ekstrem hendelse. Om raset i Gjerdrum:

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2778626

Tora Aasland:  Doktorgradsoppgave om Frivillighet i samvirke: Frivillige organisasjoners medvirkning i redningstjeneste og beredskapsarbeid:

https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2995951

Rapport om Refugees Welcome to Norway:

https://www.academia.edu/38550421/Welcome_to_Norway_Welcome_to_Norway_When_the_Refugee_Crisis_Came_to_Norway

Rapport om Frivillighetens ressurser langs asylsøkerkjeden:

https://www.regjeringen.no/contentassets/6cbf38c6b3fa4004b2901cb05b5b402c/nibr-rapport_frivllighetens-ressurser_-2017-3.pdf

«Gammelnavsk».   Dette er et prosjekt som handler om hvor viktig det er at språket er forståelig:

https://memu.no/artikler/fikk-overrakt-ordliste-med-gammelnavske-ord/

https://www.osttolk.no/2021/08/26/gammelnavsk-ordliste/

https://www.nrk.no/sorlandet/familie-trodde-nav-skulle-drepe-dem-_-ny-ordliste-skal-hindre-misforstaelser-1.15508263

Her er lenke til klart språk i kommunesektoren:

https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/kompetanse-og-verktoy/klart-sprak-i-kommunesektoren/

Her er lenke til ny lov om klart språk:

https://juridika.no/innsikt/ny-spr%C3%A5klov-fra-2022

Her er lenke til Språkrådet:

https://www.sprakradet.no/Klarsprak/