-
Seven i Halden
Er det noen som husker SEVEN som i november 2016 ble spilt i Moss av Gerd Louise Molvik, May E. Hansen, Anne Bramo, Hanne Tollerud, Hanne Luthen, Inger Lise Skartlien og Grete Mørk? Nå kan du få et gjensyn med dette stykket - som fortsatt er like aktuelt.
Frivillighet i eldreomsorgen
Frivilligheten kan være et supplement til det som andre gjør. Frivilligheten kan bidra med møteplasser, trening, sang, besøk, turvenner, høytlesning, handlehjelp, følge til lege osv. Dessuten kan frivilligheten være en god støtte for pårørende. Hvilken rolle vil frivilligheten få i den framtidige eldreomsorgen?Den framtidige eldreomsorgen i Moss
Den 24.mai 2023 ble det arrangert et møte om eldreomsorg. Her er noen tanker om hva frivilligheten kan bidra med.
Torill Sørenssen, daglig leder, Moss Frivilligsentral
Hva skal til for at frivillige kan bidra?
For at frivillige og frivillige organisasjoner skal bidra, må det være oppgaver som passer. Det kan for eksempel ikke være lovpålagte oppgaver eller oppgaver som ikke egner seg for frivillige. Frivilligheten er en aktør, ikke en leverandør, og det er viktig hvilke ord man bruker om frivilligheten.
Denne undersøkelsen ser på folk holdninger til økt brukt av frivillighet, og viser hvor viktig det er hvilken begrunnelse som brukes:
https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-5984-2020-01-06
Hva vil endre seg?
I framtida vil det være flere eldre og det offentlige vil ha begrensede ressurser. Noen av de eldre vil ønske hjelp fra frivillige – som et tillegg til hjelp fra det offentlige. Folk kommer til å få hjelp fra mange ulike hold, det offentlige, frivillige, pårørende, venner, naboer og betalte tjenester - det vil bli flere som tilbyr betalte tjenester.
Det vil bli flere eldre, det betyr også mange spreke og aktive eldre som ikke trenger så mye hjelp fra kommunen, og som kan være frivillige. Noen av dem kommer også være å være pårørende, og noen vil kunne hjelpe sine venner og naboer.
Venner kommer kanskje til å spille en større rolle, og en del kommer til å få hjelp fra «sine egne» - religiøse grupperinger, frivillige organisasjoner osv.
Det vil bli flere eldre med innvandrerbakgrunn, og mange av dem kommer til å få hjelp fra folk fra samme land, fra familie, venner og representanter for innvandrerorganisasjoner – i tillegg til hjelpen de får fra det offentlige. Det er grunn til å tro at eldre med innvandrerbakgrunn vil bruke offentlige tjenester på litt andre måter enn majoritetsbefolkningen. Det vil bli mer behov for frivillige som snakker ulike språk.
Vi ser allerede i dag at det er mange fattige eldre, 77 prosent av minstepensjonistene lever under fattigdomsgrensa og 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Denne problemstillingen er blitt enda mer aktuell det siste året.
Hva skal til for at det skal fungere?
Vår tids viktigste valuta er tillit. For at det skal fungere må folk ha tillit til frivilligheten. Folk må også ha tillit til kommunen. Frivilligheten kan også være en god samarbeidspartner for kommunen. Men frivilligheten har mange roller, noen av rollene er å være likepersoner og å være vaktbikkje eller korrektiv.
For at kommunen skal ha tillit fra befolkningen, er det viktig med en god dialog. Det er også viktig at kommunen er tydelig, at de er tydelige på hva som er frivillighetens rolle, hva som er pårørendes rolle og hva man kan forvente fra kommunen.
Kommunens har ansvar for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre. Det kan skje gjennom gode løsninger for finansiering, lokaler, transport osv. og gjennom god dialog med frivilligheten. Kommunene legger vekt på samskaping. Dette er et begrep som kommer fra Danmark (samskapelse). Det er en måte å komme fram til nye løsninger sammen, en ny type fordeling av makt. Det handler om å invitere inn til et samarbeid der alle er likeverdige aktører, altså det motsatte av bestilling. Denne nye måten å tenke på samarbeid på kalles kommune 3.0, og innbyggerne blir betraktet som ressurser, ikke som kunder.
Folk har stor tillit til frivilligheten – denne tilliten må ikke undergraves eller svekkes
Frivilligheten har stor tillit i befolkningen, og det er viktig at kommunen ikke bidrar til å svekke denne tilliten ved å opptre på frivillighetens banehalvdel. Kommunen må være bevisst rollen som tilrettelegger, og at frivilligheten bare skal være et supplement.
Det er store forventninger – både til det offentlige, men også til frivilligheten. Frivilligheten kan ikke innfri alle forventningene, vi må være tydelige på hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Vi må være realistiske. Er vi skodd for framtiden? Hvor mange frivillige vil det være i årene som kommer? De frivilliges aktiviteter må koordineres, kvalitetssikres og organiseres. Hvem skal gjøre det?
Frivilligheten har en annen kultur enn det offentlige, og andre verdier. Den danske forskeren Anders LaCour påpeker at frivillige har med seg verdier, i tillegg til at de har ulike typer motivasjon for å være frivillig. En person som er frivillig gjennom for eksempel Frelsesarmeen kan ha med seg både sine personlige verdier og organisasjonens verdier når vedkommende bidrar som frivillig. Også denne dimensjonen skiller den frivillige fra den profesjonelle.
Eksempler på hva frivilligheten kan bidra med:
Frivilligheten er en aktør, ikke en leverandør, det betyr at man ikke kan bestille aktiviteter fra frivilligheten. Men frivilligheten kan bidra på mange måter – og dette er ofte en del av de frivillige organisasjonenes målsettinger, og de ulike organisasjonene bidrar med ulike typer aktiviteter. Mange frivillige organisasjoner gjør gjerne ting for eldre, det er en del av grunnen til at de finnes, det er organisasjonenes «sjel», og de vil gjerne bidra med det som de selv har prioritert.
Frivillige kan ikke ta over kommunale aktiviteter, men kan utforme sine egne aktiviteter og prosjekter, på frivillighetens premisser. Lista over mulige aktiviteter er lang, men frivilligheten kan for eksempel bidra med:
- Ulike møteplasser, kurs, aktiviteter og turer, sorggrupper osv.
- Besøksvenner, handlevenner, «Boken kommer», kirkeskyss, våketjeneste, likemannsarbeid osv.
- Aktiviteter knyttet til samvær, musikk, trening, hobbyaktiviteter osv.
- «Sykling uten alder», transport
- Noen som snakker samme språk som deg
Dessuten kan eldre bli med som medlemmer og deltakere i de ulike organisasjonenes aktiviteter, de kan for eksempel melde seg inn Sanitetsforeningen, i Røde Kors eller bli med på aktiviteter på for eksempel Velferdssentralen og Eldreliv. Frivillige kan være hjemme hos folk, på de ulike møteplassene, på sykehjem, på sykehus, på biblioteket, inne og ute.
Det finnes ting frivilligheten ikke kan gjøre, for eksempel kommunale oppgaver. Dessuten finnes det oppgaver og begrunnelser som frivillige ikke «tenner på». Ikke alle oppgaver får respons fra frivillige, dette ligger også i frivillighetens natur.
Et veivalg: Individuelle løsninger eller fellesskapsløsninger (eller begge deler?)
Som samfunn står vi foran noen veivalg. Et av dem handler om i hvilken retning vi går når det gjelder frivillige som bidrar. Vil vi i framtiden måtte ta mer ansvar for vår egen velferd? I så fall, hvilke ting vil vi måtte ta mer ansvar for? Hva må vi regne å måtte betale for? Hva vil vi ønske å betale for?
Eller kommer vi til å ta mer ansvar for hverandre fordi det offentlige har begrensede ressurser? Kommer vi til å velge et samfunn der solidaritet er viktig, der flere bidrar som frivillige, der vi har fokus på vårt felles ansvar for hverandre og for fellesskapet, og der bedrifter tar mer samfunnsansvar?
De grepene vi tar i dag kan føre oss i den en eller den andre av disse to retningene. Hvilken vei vil vi gå?
-----
Vil du lese mer om frivillighet, kan du finne noen lenker her:
Dette sier Regjeringen om frivillighet: (https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/frivillighet/id1080/ ):
Regjeringen ønsker å sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet.
Dette sier Bergen kommune om frivillighet:
Frivillighet i eldreomsorgen
Bli med å gi tid og skap gylne øyeblikk i eldreomsorgen! Frivilligheten er en enorm ressurs i målet om en aktiv og meningsfull hverdag for byens eldre innbyggere.
Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i en helhetlig eldreomsorg
Ved å legge til rette for mer frivillig arbeid i eldreomsorgen, ønsker Bergen kommune å bidra til at det skal bli enklere både for frivillige organisasjoner og privatpersoner å engasjere seg i aktiviteter for eldre.
Som frivillig kan du velge om du vil bidra på sykehjem, for hjemmeboende eldre eller på et aktivitetssenter eller en omsorgsbolig.
Et nytt forskningsprosjekt:
ISF har dette pågående prosjektet om frivillig innsats innen helse og omsorg, det blir spennende å se resultatene:
https://www.samfunnsforskning.no/prosjekter/kommunal-politikk-politikk-og-praksis-for-frivillig
Rapport om innovasjon:
Denne rapporten handler om samarbeidsdrevet innovasjon og holdninger til frivillighet. Frivilligheten må møtes på frivillighetens premisser:
https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-3076-2019-01-02
Dette inspirasjonsheftet fra 2015 er fortsatt like aktuelt:
Del på:
-
Bamsesykehus tirsdag 1. oktober
Ta med bamsen til bamsesykehus!
-
Ny ansatt i Moss Friviligsentral
Fra 1. september 2024 er Ida L. Østberg ansatt i Moss Frivilligsentral
-
Telefonnummer Moss Frivilligsentral
-
Markering av at Kirkens Bymisjon er ny drifter av Moss Frivilligsentral
Velkommen til markering onsdag 31. januar 2024 kl 12.30 til 14.00 på Frivillighetens Hus i Moss