-
Frivillighetens dag 5. desember 2024
Velkommen til markering av den internasjonale frivillighetsdagen på Frivillighetens hus kl 17-19
Hvorfor opprette en innvandrerorganisasjon?
Her finner du informasjon om innvandrerorganisasjoner og lenker til rapporter. Det er litt krevende å opprette en organisasjon i Norge. Men Norge trenger gode innvandrerorganisasjoner, det beriker frivilligheten og sivilsamfunnet. Det arbeides med å forenkle rammebetingelsene, slik at det blir lettere å opprette og drive organisasjoner.Hvorfor opprette en innvandrerorganisasjon?
Av Torill Sørenssen, Moss Frivilligsentral
Mange spør om hvorfor man oppretter en egne organisasjon for ulike innvandrergrupper. Svaret er at vi trenger begge deler, både innvandrerorganisasjoner og de andre organisasjonene. Det er litt krevende å drive en frivillig organisasjon, det er viktig å være klar over det før man bestemmer seg for å opprette en ny organisasjon. Man må vurdere om man vil ha en formell organisasjon, eller bare et løsere nettverk mellom folk fra samme land eller språkgruppe.
Her finner du litt om forskning om innvandrerorganisasjoner, og litt om fordeler og ulemper med å opprette en egen organisasjon. NB! Du trenger ikke å lese dette før du skal opprette en organisasjon. Da er det nok å se på organisasjonshåndboka fra Frivillighet Norge: https://www.frivillighetnorge.no/verktoy/hvordan-starte-en-ny-organisasjon/organisasjonsh%C3%A5ndboka-drift-fra-a-%C3%A5
Her i denne artikkelen finner du informasjon hvis du er ekstra, ekstra interessert i hvilken funksjon innvandrerorganisasjonene kan ha.
Det er mange grunner til at det opprettes egne organisasjoner for innvandrere. Kort fortalt, trengs organisasjonene fordi:
- De bidrar til sosialt og kulturelt fellesskap med likesinnede
- Innvandrere er underrepresentert i mange deler av samfunnet
- Noen organisasjoner er opptatt av tema som kun angår en gruppe, for eksempel kontakt med hjemlandet eller kulturtiltak
- Det er viktig å ha et mangfold av organisasjoner
Hvilken plass har innvandrerorganisasjonene i dagens sivilsamfunn?
Innvandrerorganisasjonene kan bidra til samfunnsdeltakelse. De kan fremme innvandrerbefolkningens interesser, og samtidig være et korrektiv til myndighetenes politikk. Man ønsker seg et samfunn med en deltakende innvandrerbefolkning, og økt kunnskap om det norske samfunnet.
Undersøkelser viser at innvandrerorganisasjoner har relativt liten makt og lite kontakt med myndighetene (selv om de selv kanskje kan oppgi noe annet). Det offentlige bør jobbe for å etablere og ivareta gode relasjoner til organisasjonene.
Sosial kapital
Sosial kapital er et begrep som beskriver en rekke forhold i samfunnet som sosiale nettverk, trygghet, ressurser, deltakelse osv. Robert Putnam definerer sosial kapital som summen av normer, tillit og nettverk. Sosial kapital bidrar både til å avgrense og til å bygge broer. Sosial kapital handler om tillit - til personer, gjennom nettverk og gjennom sivilt engasjement.
Det brukes 3 dimensjoner for å beskrive hvorfor vi for eksempel trenger innvandrerorganisasjoner: «Bonding» - samlende, «bridging» - brobyggende og «linking» - sammenbindende.
Vurderer du å starte en innvandrerorganisasjon? Her er noen argumenter for og imot:
- Vi trenger innvandrerorganisasjonene, de bidrar til mangfold og til andre perspektiver
- Det er litt komplisert, men man kan få råd og hjelp for å drive organisasjonen
- Man kan søke om penger til drift av organisasjonen og til aktiviteter
- Man kan få tilgang til lokaler for møter og aktiviteter
- Gir mulighet til å gjøre noe, både generelt og ved større episoder eller katastrofer (man har et apparat som kan mobiliseres)
- Tar tid, reglene kan være vanskelig å forstå
- Medlemmene forventer av og til mer enn det organisasjonen kan levere (organisasjonen har begrensede ressurser), derfor er det viktig å være tydelig på hvilke planer man har og bevisste på hva man kan få til
- Det kan være interne konflikter
- Det kan være eksterne konflikter og overvåkning
- Økonomiske tilskudd kan virke styrende, organisasjonene får ikke alltid penger til det de egentlig vil drive med
- Økonomi kan føre til uenigheter og i verste fall til underslag. Man kan få krav om tilbakebetaling av midler, for eksempel hvis midlene ikke er brukt i tråd med retningslinjene
- Kommunen kan være støttende, men kan også stille krav til organisasjonen (hvis den får økonomisk støtte via kommunen), krav organisasjonen ikke alltid er enig i
- Noen tilskuddsordninger krever at organisasjonen legger ut penger, det er ikke alltid organisasjonen eller medlemmene kan legge ut
- Det er alltid kontroll av pengebruken, og det kan være krevende å forstå hva som forventes
Mer om dette kan du lese her:
Den første rapporten handler om at det dessverre er vanskelig for innvandrerorganisasjoner å etablere en stabil drift. Men det jobbes heldigvis med å bedre situasjonen.
https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/krevende-rammevilkar-for-innvandrerorganisasjoner
---
Her er mer lesestoff hvis du er spesielt interessert i temaet innvandrerorganisasjoner.
Regjeringen:
Denne rapporten fra 2008 handler om hvordan frivillige organisasjoner, herunder lokale innvandrerorganisasjoner, kan spille en rolle for inkludering og integrering i Norge. Til slutt i rapporten forslår arbeidsgruppa 10 tiltak, som kan være verdt å se på.
IMDi:
Denne rapporten handler om: Hva skal til for at innvandrerorganisasjoner skal kunne ha en brobyggende rolle og virke som et supplement til lokale myndigheters integreringsarbeid, herunder innspill til innretningen av en statlig tilskuddsordning rettet mot frivillige organisasjoner i lokalsamfunn?
NIBR:
Denne rapporten handler om: Innvandrerorganisasjonenes utbredelse, utforming og virkemåte, og i hvilken grad de spiller en rolle i politiske prosesser. De fleste innvandrerforeninger er lokalt baserte og er opptatt av medlemmenes sosiale og kulturelle behov. Men foreningene er også opptatt av storsamfunnet og er engasjert i samarbeid med andre frivillige foreninger og offentlige institusjoner. Omtrent halvparten av foreningene i vår undersøkelsen deltar på en eller flere måter i politiske prosesser. Men deltakelsen utgjør ikke et konsistent eller sammenhengende mønster. Den andre halvparten av foreningene kan sies å være apolitisk, og konsentrerer sine ressurser omkring kulturelle aktiviteter. Rapporten handlerom at utformingen av offentlige tilskuddsordninger trolig med på å styre foreningenes virksomhet i retning av kulturelle aktiviteter, mens statlige politiske dokumenter foreskriver en aktiv rolle for innvandrerforeninger i politiske prosesser.
Eldre innvandrere og organisasjoner:
Del på:
Flere nyheter
-
Seven i Halden
Er det noen som husker SEVEN som i november 2016 ble spilt i Moss av Gerd Louise Molvik, May E. Hansen, Anne Bramo, Hanne Tollerud, Hanne Luthen, Inger Lise Skartlien og Grete Mørk? Nå kan du få et gjensyn med dette stykket - som fortsatt er like aktuelt.
-
Bamsesykehus tirsdag 1. oktober
Ta med bamsen til bamsesykehus!
-
Ny ansatt i Moss Friviligsentral
Fra 1. september 2024 er Ida L. Østberg ansatt i Moss Frivilligsentral
-
Telefonnummer Moss Frivilligsentral