20 år

Av Torill Sørenssen

26. desember 2004 (på min bursdag) kom den store tsunamien i Asia.  2. januar 2005 var min første arbeidsdag ved Moss Frivilligsentral.  Jeg vil benytte anledningen til å se litt bakover og litt framover.  Noe har endret seg, noe består. Dette er noen av mine tanker og refleksjoner om Moss Frivilligsentral og den reisen det har vært.  Det har vært en humpete reise, mye har skjedd på noen områder og lite har skjedd på andre områder i disse  20 årene. Noen ting kommer aldri tilbake, mens andre ting får en ny start eller kommer tilbake etter noen år, sirkelen sluttes.  

"Et kontor, en daglig leder, en telefon"

Da frivilligsentralene ble startet i Norge i 1991, ble det sagt at det bare trengtes "et kontor, en daglig leder og en telefon".  Etter hvert ble det klart at frivilligsentralene ikke bare var et kontor, det ble viktigere og viktigere med lokaler.  Og møteplasser ble en viktigere og viktigere oppgave for sentralene, ikke bare rekruttering av enkeltfrivillige.  I dag er det 515 frivilligsentraler i Norge.

Moss Frivilligsentral hadde først lokaler i Sykehusgata 24, sammen med Velferdssentralen. Så ble den flyttet til Skoggata 24, Skogata bo- og servicesenter, og til slutt, i 2017, til Frivillighetens hus i Moss.  Etableringen av Frivillighetens hus har vært en lærerik og krevende prosess, for Frivilligsentralen har det gitt nye muligheter til samarbeid og nettverksarbeid, og tilgang til lokaler og hage - "fra bøttekott til slott".

Moss Frivilligsentral ble startet i 1998.  Fra oversikten over inventar det første året, står det at sentralen hadde "en datamaskin under montering".  Da jeg startet i 2005, var det både telefon, pc og faks (men ikke mobiltelefon). Etter hvert kom det nye tekniske endringer, ikke har facebook betydd mye for måten jeg har jobbet på.

Fra Moss avis i 2005 (klikk på lenken). De frivillige ved sentralen påvirker hvilke aktiviteter sentralen kan starte med:

https://www.moss-avis.no/nyheter/onsker-seg-frivillige/s/2-2.2643-1.4237643

Funfcact: Før jeg begynte i Moss Frivilligsentral jobbet jeg blant annet i FRISAM, Frivillighetens samarbeidsorgan, som på en måte kan sies å være forløperen for Frivillighet Norge.  En av oppgavene i FRISAM var å behandle søknader om etablering av nye frivilligsentraler. Fra Moss kom det en søknad på faks, like før søknadsfristen gikk ut, men søknaden var helt blank.  De hadde lagt arkene feil vei i faksmaskinen.  Men vi fant ut av det, det sto "Moss kommune" på arkene.  De hadde lånt faksmaskin hos kommunen.

Forskerne kommer!

Det forskes mye på frivillighet og ikke minst på frivilligsentralene, også Moss Frivilligsentral. Frivillighet er i vinden, og  sentralene får statsstøtte og er et ledd i statlige og kommunale satsninger.  Dessuten er det mange interessante aktiviteter på frivilligsentralene, som for eksempel språkkafeer.

Håkon Lorentzen gir i denne rapporten en oversikt over frivilligsentralenes historie og stiller spørsmålet om sentralene er blitt en konkurrent eller katalysator for de frivillige organisasjonene. Klikk på lenken for å lese denne rapporten fra 2012:

ISF rapport mal 

Vi oppsummerer erfaringene i Moss Frivilligsentral etter hvert, men det er også interessant når det blir forsket på frivilligsentralene.  Jeg sier ofte "forskerne kommer". Å bli forsket på t er alltid spennende, å se hva de som ser det utenfra sier.  Forskning kan gi nye perspektiver, ny kunnskap, læring og kan være utgangspunkt for endringer.

Endringer, tendenser

I takt med at samfunnet har endret seg, har også frivilligheten endret seg.  På mange måter er samfunnet hyperindividualisert.  Flere vil være frivillig på sine egne premisser, og til tider og tidsrom de selv velger.  Færre vil være medlemmer i organisasjoner, og en del organisasjoner sliter med å finne folk som vil være med i styret.  

Et eksempel på dette er Moss demensforening (klikk på lenken):

Moss frivilligsentral - Trenger vi en demensforening i Moss? 

Først var demensforeningen en samarbeidspartner, men så ble den lagt på is, fordi de ikke fant folk som ville være med i styret.  Mange brant for demenssaken i 2023, ikke minst på grunn av "Demenskoret" på NRK TV.  Da ble frivilligsentralen en "katalysator", som satte i gang arbeidet med å blåse nytt liv i demensforeningen.

I dagens ekstremt individualiserte samfunn, er en viktig side av frivilligheten det kollektive, at vi står for løsninger som når mange, ikke bare de som er "innenfor" en liten krets.

Fra "Det skjer i Moss"til facebook

Endringene innen kommunikasjon har betydd mye for frivilligheten.  For 20 år siden var spalten "Det skjer i Moss " i Moss avis sentral for frivillige organisasjoner.  Nå er sms, facebook og hjemmeside viktig.  Her om dagen fikk jeg spørsmålet "det kommer vel annonse i Moss avis?", og da slo det meg at jeg ikke engang hadde tenkt tanken.  Ikke minst har overgangen fra fasttelefon til mobiltelefon betydd enormt mye. Og faksen har havnet på skraphaugen.

En av styrkene til frivilligheten er evnen til å mobilisere.  Under pandemien ble mobiletelefon en enda viktigere kommunikasjonskanal.  Etter pandemien, men også før, er brosjyrer og plakater på papir blitt mindre og mindre viktig.  Noen sverger fortsatt til plakater, og mange organisasjoner vil at vi skal henge opp plakater for dem, men de blir ikke sett av så mange, og det er ikke mange steder å henge dem opp.  

Frivilligsentralen mobiliserer egne frivillige, men "sluser" også frivillige videre til andre organisasjoner.  Noen ganger trenger man ikke mobilisere, saken mobilserer.  Det så vi for eksempel etter tsunamien, under flyktningekrisen i 2015, under pandemien og da krigen i Ukraina brøt ut.  Vi trengte ikke å mobilisere, vi trengte å si ifra om hva vil trengte og hva vi ikke trengte, og det var behov for koordinering.  I noen tilfeller var det faktisk nesten for mange frivillige, og under pandemien var det et dilemma at folk ville bidra og hjelpe andre, men samtidig skulle ikke folk møtes for mye.  

I 2015 samlet vi inn klær og annet utstyr, noe som etter hvert resulterte i at mange av de som ville hjelpe, etablerte "gratisbutikken" PAX i Storgata:

Nyheter, Moss | Ønsker seg flere sykler til flyktninger 

Koordinering er en av de viktig oppgavene for frivilligheten, og det er på en måte en litt usynlig side av frivilligheten.  Også da krigen i Ukraina brøt ut, var det koordinering som var "jobb nummer en".  Mobiliseringen skjedde, vi trengte ikke å jobbe med den.  Jeg og mange av mine kolleger i frivilligsentraler opplevde at de hang poser med klær på da vi kom på jobb om morgenen.  Det ble viktig å si ifra om hva vi trengte hjelp til, ikke at vi trengte hjelp.  Den folkelige mobiliseringen, og hjertevarmen var der fra dag 1.

Beredskap

Da den første frivillighetsplanen for Moss kommune ble utarbeidet, sto det ingenting om beredskap i utkastet som ble sendt på høring.  Jeg var på et møte med Sanitetsforeningen om planen, og vi snakket om at det burde være med et avsnitt om beredskap i planen.  I dag ville det vært utenkelig å ikke ha med noe om beredskap i en kommunal frivillighetsplan.  i 2024 kåret språkrådet "beredskapsvenn" til årets nyord (et ord mange ikke har hørt om).

I tillegg til at vi er blitt mer bevisste på å ha et beredskapslager hjemme, er det nå økt fokus på felles egenberedskap ( se side 16 i brosjyren om egenberedskap som alle har fått i postkassa).  Det handler om at i en krise er det viktig med samarbeid og fellesskap.  På markeringen av den internasjonale frivillighetsdagen 5. desember 2024 i Frivillighetens hus i Moss snakket beredskapskoordinatoren i Moss kommune om hvor liten del av beredskapen det offentlige har mulighet til å bidra med i en krisesituasjon, og hvor viktige rolle de frivillige organisasjonene kommer til å spille.  Det kan være behov for varer og dugnadsarbeid, men ikke minst for psykisk støtte, korrekt og "skreddersydd" informasjon og for oversettelse.  Det er her beredskapsvennene kan bidra.

Menneskene

Frivillige, deltakere, brukere - i en frivilligsentral bruker vi ofte disse ordene.  Vi bruker ikke ord som kunde eller klient.  Og ordene vi bruker er viktige, de sier noe om verdigrunnlaget og om hvilken "bransje" vi er i.  Det er mange grunner til at folk blir med i en frivilligsentral, og noen kan ha flere ulike roller, for eksempel frivillig i en aktivitet og deltaker i en annen.  

Det aller, aller viktigste jeg sitter igjen med etter disse 20 årene med både vinternetter og solskinnsdager, er menneskene.  Frivilligsentralene har slagordet "møte mellom mennesker", og det er frivilligsentralen i et nøtteskall.  Noen av de som har vært med i Moss Frivilligsentral har vært med i en kort periode, noen har vært med i lengre perioder, noen har gått videre til andre frivillige oppgaver, noen har vært med hele tiden, i alle disse 20 årene.

i tillegg til selve oppgaven eller aktiviteten, strikkekafe , sangkor, frivillig handlevenn, parsellhage osv. fører møter mellom mennesker av og til ringvirkninger.  Noen av disse ringvirkningene er en del av det vi ønsker å oppnå (mål, delmål, resultater osv.), mens andre ringvirkninger er ikke planlagt (ikke intenderte), men likevel viktige.  Frivilligsentraler og andre frivillige organisasjoner og aktiviteter fører også til slike ringvirkninger, og et samfunn med lite frivillighet er et fattig samfunn.

Alle frivillige kommer med sine egne verdier og interesser, i tillegg til at de identifiserer seg med verdiene til frivilligsentralen eller den frivillige organisasjonen som de har valgt.

Ordene vi bruker er viktige, vi blir av og til møtt og målt med ord som stammer fra næringslivet eller andre samfunnsområder.  Da blir det viktig for oss å bruke våre ord, for eksempel: medmenneske, entusiasme, dugnad, engasjement, hjertesaker osv.

Møteplasser, møteplasser, møteplasser

Er det noen som husker LA21?  Det var mye snakk om LA21 da jeg begynte i Frivilligsentralen for 20 år siden.  Er det noen som husker Østfoldhelsa, de aller første folkehelseindikatorene for Moss og Østfold, Endorfinuka i Moss, "Vaffel og vårrull", "onsdagsturer"? Noe av dette er borte for alltid, noe kommer kanskje tilbake.

De første folkehelseindikatorene som beskrev  n det sto til på mange sentrale felt for befolkningen i Moss, var en øyeåpner for politikerne og for oss i frivilligheten.  Det ble klart de store truslene mot folkehelsa ikke lenger var smittsomme sykdommer som tuberkulose, med de nye "sykdommene" som ensomhet, mangel  på tilhørighet, mangel på mening, utenforskap osv. Men også fattigdom, som var en utfordring for folk for eksempel på 1800-tallet, men som også er en stor utfordring i dag.

Kirkens Bymisjon, som ble Frivilligsentralens eierorganisasjon fra 1. januar 2024,  etablert for å avdekke og gjøre noe med nøden.  Dagens nød er knyttet til de nye sykdommene, og en viktig medisin mor disse sykdommene er møteplasser, møteplasser, møteplasser.

Det har vært litt humpete

Er det noen som husker kommunsammenslåingen?  I forbindelse med etableringen av ny kommune ble det en politisk debatt om frivilligsentralene og noen andre organisasjoner i Moss og Rygge skulle være kommunale eller ikke-kommunale. Rygge hadde en kommunal sentral, Moss en ikke-kommunal.  Politikerne vedtok at de skulle være ikke kommunale, men resultatet ble at Rygge Frivilligsentral forble kommunal og Moss Frivilligsentral forble eid av Moss og Omegn Kvinneråd - rett og slett fordi de ble lagt ut på anbud og ingen la inn anbud på Rygge, og bare Kvinnerådet la inn anbud på Moss.  Resultatet for sentralene ble status quo, men for oss som var der, som var i stormens øye, opplevedes det som dramatisk. Det var mange møter og mye engstelse blant både frivillige og ansatte.

Da avtalen mellom kommunen og Kvinnerådet utløp etter 4 år, ble Moss Frivilligsentral lagt ut på anbud igjen, og denne gangen vant Kirkens Bymisjon.  Fra 1. januar 2024 gikk sentralen over til Bymisjonen gjennom en virksomhetsoverdragelse, og jeg, som ansatt daglig leder, fulgte med.  Denne gangen opplevdes det ikke som så dramatisk, verken for de frivillige eller for meg.

Fra Moss avis, overgangen til Kirkens Bymisjon ble markert på nyåret 2024:

Moss, Helse | Fullt hus da ny drifter ble feiret: Overtar tre viktige aktiviteter 

Samtidig med denne overgangen gikk Kirkens Bymisjon inn i en omorganisering til en stor stiftelse, og jeg var syk, og ble operert i februar 2024.  Til tross for dette har det vært en positiv opplevelse for meg.  Kirkens Bymisjon beskriver det som at det er en stor skute som skal snus, men det har likevel vært en organisasjon som har klart å ta vare på meg som ansatt.  Jeg har fått en vikar, noe som også har en positiv opplevelse, også fordi jeg har savnet kolleganettverket med de ansatte i Eldreliv.

Moss Frivilligsentral har jobbet tett, meget tett, med Eldreliv helt siden Eldreliv ble etablert. Vi har hatt noen felles aktiviteter og har også hjulpet hverandre.  Eldreliv og Frivilligsentralen flyttet sammen, fra Sykehusgata, til Skoggata, til Frivillighetens hus, og kolleganettverket har vært veldig tett.  Dette er endret nå, og dette har også bidratt til at Moss Frivilligsentral har hatt det litt "humpete".

20 år med Norgeshistorie

Historien om Moss Frivilligsentral de siste 20 årene er nok ganske illustrerende for historien om Norge og historien om Moss.  20 år er ganske lenge, men også ganske kort. Den tidligere industribyen Moss har sine utfordringer og sitt gull.  Noe av gullet er menneskene.

Frivilligheten har fått en enda større rolle og enda større annerkjennelse.  Frivillighetens er blitt profesjonalisert, gransket, forsket på og regulert, på godt og vondt.  Vi blir målt telt, og vi må si ifra om at man også må måle kvalitet, ikke bare kvantitet. 

Frivilligheten blir tatt mer hensyn til, det illustreres ved at vi nevnes stadig oftere, for eksempel i forhold til beredskap og den nye økonomiske situasjonen for folk og for kommunene.  

Vi blir møtte med begreper fra næringslivet og New Puplic Management, samtidig som vi blir anerkjent som viktige bidragsyter som skal møte som likekverdig partner, Moss kommune bruker ofte begrepet samskaping, et begrep som kommer fra Danmark og Kommune 2.0, både når de mener det, og når de egentlig mener samarbeid.

20 år med menneskemøter

Det aller viktigste i jobben i Moss Frivilligsentral har som sagt vært menneskene.  Folk blir kjent, og ballen ruller videre.  Folk møtes, deler erfaringer, bidrar, jobber sammen, blir samarbeidspartnere, noen blir også venner.  For eksempel er mange av de som møttes gjennom gratisbutikken PAX og innsatsen for flyktningene som kom i 2015, fortsatt venner. Noen av de som møttes gjennom språkkafeen er blitt kjærester.  Folk får noen å hilse på, noen besøker hverandre, får jobb, folk gifter seg - gjennom møter i frivilligheten.  

Da jeg skulle vaksinere meg på apoteket på Halmstad for et års tid siden, spurte  han som vaksinerte meg: Si meg, jobber ikke du i Moss Frivilligsentral?  Husker du meg?  Jeg var med på språkkafeen på biblioteket for noen år siden.  Mange av drosjesjåførene I Moss har fått leksehjelp gjennom Frivilligsentralen. 

Når man jobber i en frivilligsentral kan man være faglig sett ganske alene, og det er godt å ha kolleger i andre frivilligsentraler i Østfold og Norge.  I tillegg til de frivillige, som er de aller, aller viktigste i en frivilligsentral, har det også vært berikende å være med i ulike nettverk som Sorg og omsorg, 8. mars-komiteen, fellesskapet i Frivillighetens hus, samarbeidet knyttet til Flyktningekrisen i 2015 og krigen i Ukraina.  Frivilligheten må koordineres, folk må bidra, "det gjør seg ikke sjøl".

Når jeg ser framover tror jeg at frivilligheten blir viktigere enn noen sinne, og vi må fortsette med det arbeidet vi har gjort, men kanskje jobbe på litt andre måter.  Er vi skodd for framtiden?  Hvilke forventninger om frivilligheten kan vi innfri?  Hvordan kan vi bli enda tydeligere på hvor grensene for frivilligheten må gå?  Hvordan kan vi bli enda bedre på inkludering, samarbeid, samskaping og koordinering?  Hvordan kan vi bli enda tydeligere på hvorfor vi gjør som vi gjør?  Hvordan kan vi lære mer av erfaringene, hvem kan involveres mer i denne læringen, hvordan kan vi formidle det vi har lært?  Hvordan kan vi formidle våre verdier og frivillighetens egenverdi på enda bedre måte?

Takk for alle dere som engasjerer dere!