Hvor går grensa for frivillighet?

Her finner du et referat fra et møte som handler om hvor grensa for frivillighet går...

Hvor går grensa?

Temadag for frivillige, 22. januar 2018

Moss Frivilligsentral og Eldreliv


I 2018 har vi tenkt å arrangere noen temadager for frivillige, der vi drøfter ulike problemstillinger sammen.  Her er noen stikkord om temaet vi snakket om på det første møtet i 2018, nemlig hvor grensa går, for den enkelte frivillige, for Frivilligsentralen som oppdragsgiver, og for frivilligheten generelt.

Vi som jobber i Frivilligsentralen og i Eldreliv får mange spørsmål om oppdrag.  Også de frivillige kan få spørsmål om de kan gjøre noe når de er ute på et oppdrag.  Det er viktig at vi har en dialog om hvor grensa går, og hva vi av ulike grunner bør si nei til.

Vi må ha en løpende dialog om hvor grensa går.  Grensa er ikke satt en gang for alle, og det er vanskelig å ta høyde for alt som kan skje.   Er du i tvil, ring Therese eller Torill og spør!

Det skal være ok!

Det skal være meningsfylt og ok å være frivillig.  Det er en del forskjeller mellom å være frivillig og å være ansatt.  En del ting du ville gjort som ansatt, gjør du ikke som frivillig.

Det er mange grunner til å folk melder seg som frivillig, det er mange ulike motiver for frivillighet (synes det er hyggelig, vil gi noe tilbake til samfunnet, har tid til overs, mener det er moralsk riktig, vil ha det på cv’n osv.).

Det skal være ok å være frivillig, og hvis ingen vil utføre oppdraget, er det ingenting vi kan gjøre med det.  Vi kan ikke tvinge folk til å ta på seg et oppdrag.  Det kan være mange grunner til at noen oppdrag ikke får noen respons fra frivillige, av og til kan det rett og slett være fordi det er et oppdrag som er helt på grensa for hva som frivillige kan gjøre.   Av og til kan det være at det ikke finnes frivillige til oppdraget akkurat nå.

Hva tenker de som ber om hjelp fra en frivillig?  Det er mange rare forestillinger, og av og til har folk misforstått hva frivillighet er.   Hva tenker folk at frivillige er?   Ansatte?  Slaver?  Stakkarer?   Supermennesker?  Gratis arbeidskraft? 

Det er mange grunner til at folk ber om hjelp fra eller kontakt med frivillige.  Av og til er det for å spare penger, av og til har de misforstått hva frivillighet er.  Det er mange oppdrag som må avvises.  Også de frivillige må tenke over hva de kan si ja eller nei til.  Hvis dere er i tvil: Bruk sundt bondevett.  Spør oss, ikke si ja.  

Frivillig innsats skal ikke erstatte noe som er kommunens ansvar, eller som burde vært kommunens ansvar.   Frivillige skal heller ikke ta jobben fra noen, for eksempel drosjenæringa.  Frivillig innsats skal ikke dekke over et behov, for eksempel et behov for kommunale tjenester.

Frivillig innsats er ikke det samme som du ville gjort for en slektning eller venn.  Men – kanskje det likner på det du ville gjort for en nabo?

Er frivillighet et av svarene på velferdssamfunnets utfordringer?  

Hvem er det som sier dette, og hva mener frivilligheten om dette?  Her en lenke til en interessant artikkel, og i artikkelen finnes det en lenke for spesielt interesserte, til en rapport:

https://forskning.no/helse-helsepolitikk-samfunn-samfunnsokonomi-politikk-samfunnskunnskap/2016/12/er-ideelle

Det er mange ting å snakke om når det gjelder grenser for frivillig innsats.  Kan kommunen ha egne frivillige?  Hvordan kan det offentlige og frivillige samarbeide, og hvordan er et samarbeid som virkelig er på de frivilliges premisser?  Artikkelen og lenken ovenfor sier noe om dette.

Vi har en del eksempler på oppdrag, de fleste er helt klart innenfor, mens andre er kanskje på grensa for hva frivillige skal gjøre.  Av og til kan frivillige besøke noen som bor i et hjem som ikke ser så bra ut.   Hvor går grensa da?  Vi får av og til henvendelser om demente som vil ha en besøksvenn, og noen ganger tenker vi at «dette kommer for seint».  Hvorfor kom ikke henvendelsen for et år siden, da personen fungerte bedre?  Vi spør ofte: «Har han eller hun hjemmehjelp i tillegg»?  Det er ofte enklere når vedkommende også har hjemmehjelp. Noen organisasjoner sender alltid to frivillige, vi sender som regel en.  Bør vi endre på det?  

Eksempler

Det er uansett viktig at dere som er frivillige kontakter oss hvis dere er i tvil, og vi er veldig glade for å få rapporter om hvordan det går.  Vi er blitt mye flinkere til å svare «Dette er det dere, kommunen, som har ansvar for» når kommunalt ansatte ringer om ting som ikke passer for frivillige.

En av de frivillige fortalte at han var blitt mer bevisst på å si at han er familiær, men ikke i familie.   Han er også tydelig på å si at han ikke er personens lege, selv om han er utdannet lege.  Han er der som frivillig, ikke som noe annet.  Derfor sier han «Dette må du snakke med legen din om».

En av de frivillige fortalte om at hun hjelper to familier som hun er blitt kjent med på språkkafeen.  Dette er jo noe som utvikler seg naturlig etter hvert som man blir mer kjent.  Og det skjer på hennes premisser.

En av de frivillige fortalte om et oppdrag et annet sted (ikke i frivilligsentral).  Det var veldig tungt, hun ble deprimert hver gang hun hadde vært der, og hun vurderer å ta en pause.  Det er mange som har opplevd liknende ting, man kan føle seg veldig alene som frivillig.  Det er viktig å ikke bli i oppdrag man ikke trives med, viktig å ta en pause eller å si nei.  Eller å be om mer støtte, debriefing osv.

Vi snakket også om at for mange frivillige kan det være greit å starte litt forsiktig.  Det er greit å begynne med noe lett, og finne ut hva man trives med.

Det er viktig å huske at frivillige faktisk kan slutte akkurat når de vil.  Og de kan dra på ferie akkurat når de vil.  Vi har til og med snakket om hvorvidt de frivillige kan streike…

Vi snakket om at mange ikke vet hvor viktig innsats de gjør som frivillige.  To timer per uke kan virke lite, men kan være veldig viktig for den som for eksempel får besøk.  Vi må minne hverandre på at vi som er frivillige gjør en viktig, en stor innsats!

Rapporten fra Arendal (se lenke) sier blant annet at det hele koker ned til den enkelte frivillige – finnes det frivillige som er motivert til dette?  Det blir ofte glemt når man snakker om frivillighet i generelle vendinger.  

Vi snakket om de ulike forventningene til hva frivillige kan løse.  Det er viktig å sette foten ned og si nei av og til!

Det nye moteordet er samskaping, men det er alt for liten forståelse for at frivillighet må være på de frivilliges premisser.  Folk i kommunen kan ikke sitte og si at de frivillige skal gjøre dette, eller gjøre noe på en bestemt måte.  De frivillige skal også ha noe ut av det!  De skal ha glede av det.  Vi skal ikke si ja til alt.

Det ble nevnt et eksempel på et oppdrag som den frivillige ikke syntes var hyggelig.  Det er ikke alltid så enkelt når det gjelder penger, ting som er på grensa.  Det skal føles ok og bekvemt å være frivillig.

Vi snakket om andre oppdrag i gråsonen: Passe en hund, gå ut med søpla…  Vi snakket om folk som deltar på våre aktiviteter av egen vilje, og folk som «sendes» av andre.  Mange ganger kan vi få følelsen av at Frivilligsentralen brukes for å oppfylle noen andres målsettinger, vi har flere konkrete eksempler på dette.  Det er egentlig ikke ok.

Vi snakket også om folk som får hjelp, men så viser det seg at de for eksempel har en sønn som bor i Moss og som kunne hjulpet.  Da kan frivillige føle seg misbrukt.  Er det sønnen de hjelper, eller en det den som får hjelp?

Vi snakket om legitimasjonskort.  Vi vil ikke ha legitimasjonskort for frivillige, fordi det kan forfalskes og misbrukes.  Vi ringer alltid til brukeren, forteller hva den frivillige heter og nå vedkommende kommer.  Det kommer aldri en frivillig på døra, uten avtale.   Vi snakket også om politiattester.

Det er viktig at brukerne selv ønsker å ha besøk av en frivillig.  Noen ber kanskje om praktisk hjelp, men er ensomme.  Noen kan være ensomme selv om de har en samboer…   Ensomhet er en av de nye folkehelseutfordringene, mange vi møter kan nok føle på ensomhet.

Konklusjon:

Det er viktig å snakke om hvor grensene for frivillighet går, vi må snakke om det igjen og igjen, og dele erfaringer.  Vi må skrive ned eksempler og rutiner.  På dette møte var det mye snakk om gråsonene, men de fleste frivillige oppdragene går jo bra, det er viktig å huske det!



Torill Sørenssen

2019 © Moss frivilligsentral