En sosionomstudents erfaring med frivilligheten

Leserinnlegg

Bakgrunn

Jeg er tredje års sosionomstudent ved Høgskolen i Østfold. Jeg har alltid vært interessert i mennesker, og det å kunne få mulighet til å komme i kontakt med og bygge relasjoner med flere ukjente mennesker har betydd mye for meg. For meg har valget om bachelorstudium i sosialt arbeid vært en spennende og interessant reise. Bachelorstudiet er en kombinasjon mellom teori og praksis, og en av praksisperiodene er tillagt siste året med tre måneders varighet. Av interesse og nysgjerrighet bestemte jeg meg for at det kunne være litt utfordrende og lærerikt å ha tre måneders praksis ved en frivillig organisasjon. Jeg har et inntrykk av at det kanskje ikke er så altfor mange sosionomstudenter som velger å ha sin praksis i en frivillig organisasjon. Moss Frivilligsentral ble etter hvert mitt praksissted.

Før jeg begynte i praksis i Moss Frivilligsentral, hadde jeg lite kjennskap og informasjon angående frivillighetens betydning og rolle i samfunnet. Hvor mye den frivillige sektoren betyr og utgjør for viktige innsatsområder som for eksempel inkludering, mangfold og sosial nettverksbygging. Det kan sies at dette har handlet om uvitenhet. Uvitenhet som jeg føler at har vært med på å underbygge noen fordommer om at frivilligheten ikke har hatt så stor betydning for vårt samfunn. Andre fordommer jeg har kjent på før jeg var i praksis, var at jeg trodde det var enkelt å organisere aktiviteter og rekruttere deltakere og frivillige. Dessuten at det ville være enkelt å kunne skille mellom roller og funksjoner i forbindelse med aktivitetene. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til å utfordre disse oppfatningene. Man kan lære en betydelig del for hver dag som går, både på et personlig og faglig plan.

Det finnes likheter mellom frivillighet og sosialt arbeid

Jeg har reflektert en del angående forskjeller og likheter mellom frivilligheten og sosialt arbeid. 

Likheter mellom gruppene oppfatter jeg kan være at man møter et stort mangfold av mennesker. Mennesker som er ulike på personlig plan og har forskjellige livserfaringer. Det kan være mennesker som for eksempel har lite sosialt nettverk eller som har helsemessige utfordringer. Jeg tror det er mange verdier og prinsipper som er felles for begge grupper, som for eksempel hjelp til selvhjelp og likeverdighet. Det oppfattes også slik at man i frivilligheten og sosialt arbeid kan ha et stort ansvar og ledende rolle ovenfor mennesker man møter og eventuelt kan hjelpe. 

For både frivilligheten og sosialt arbeid at det er av betydning å faglig forankre sine vurderinger og avgjørelser i tråd med gjeldende prinsipper, verdier og teori. Når man samhandler og kommuniserer med mennesker er det forsvarlig å kunne argumentere for hvorfor man utfører eller lar være å utføre visse handlinger. Noe annet som også kan være likt er de etiske dilemmaene som kan oppstå. Dette kan gjelde for eksempel i forhold til balansegangen mellom makt og avmakt, eller forholdet mellom å si ja eller nei til diverse oppdrag.

Det reflekteres også over at det i frivilligheten og sosialt arbeid kan oppstå situasjoner og hendelser i praksis som utfordrer våre verdier, normer og holdninger. Jeg har erfart at det er viktig at man er bevisst hvordan man virker ovenfor andre medmennesker. Jeg tenker også det er gjeldende for begge grupper at man kan utøve kritisk refleksjon over sin væremåte. Dette for å kunne forhindre videre utvikling av etiske utfordringer innenfor både sosialt arbeid og frivilligheten.

Det er også noe som er særskilt for begge grupper

Forskjeller mellom faggruppene kan være at sosionomen ofte er detaljorientert og trenger mye informasjon om personen man skal yte hjelp ovenfor. I frivilligheten kan tilfellet være at man ikke trenger å vite alt, og det er mer uformell småprat med den enkelte. I frivilligheten kan man se den enkelte hvor personen er akkurat der og da. Jeg reflekterer også over at begge parter i en relasjon kan være mer likeverdige og eventuelt få like mye utbytte. Dersom en sosionom yter hjelp så vil det kanskje oppfattes slik at sosionomen ikke får like stort utbytte. Det er også større muligheter for å kunne være sitt personlige selv ovenfor andre i frivilligheten. Dersom man er fagutdannet, slik for eksempel en sosionom eller en sosiolog vil være, kan man bli påvirket av den profesjonelle rollen og kompetansen man har. Det fokuset man har på frivillige aktiviteter og menneskene som deltar, reflekterer jeg over kan være ulik.

I frivilligheten har man ikke rett til å få hjelp av en frivillig, mens man som sosionom ofte må forholde seg til rettigheter og ytelser som har grunnlag i regelverk og lovverk. Jeg tenker også over at det er del mennesker som vil mene at frivilligheten kan skape samhold og glede på en helt annen måte en det en sosionom kan. Dette fordi at frivillige ikke får betalt for den hjelper de yter, mens sosionomen som oftest vil få betalt for arbeidet vedkommende utfører. Jeg tenker at kvaliteten på hjelpen og støtten vil kunne oppfattes annerledes mellom disse gruppene. Innsatsen til de frivillige kan oppfattes som mer lystbetont og motivert av medmenneskelighet. Av denne grunn tror jeg at hjelpen sosionomen yter kan oppfattes som mindre betydningsfull.

Skepsis mot sosionomer i frivilligheten

Mitt inntrykk er at det kan være flere som tenker at sosionomen ikke har en helt naturlig rolle i den frivillige sektoren. Hva gjør egentlig sosionomen i en frivilligsentral? Det kan også være at det er flere som har negative assosiasjoner til sosialarbeidere eller innvendinger mot at sosionomer skal arbeide innenfor frivilligheten. Vil sosionomen klare å møte den enkelte ut fra en ikke – vitende holdning, eller ville vedkommende fått følelsen av å bli vurdert eller observert? Kanskje skillet mellom å være medgjørlig eller streng lettere kan trekkes når det kommer til sosionomer? Det kan jo også tenkes at det er noen som mener at lojaliteten til sosionomen ikke går til enkeltmennesker, men istedenfor blir fokusert på ressurser man har eller for hva som er til fordel for samfunnet som helhet.

Hva jeg har lært etter å ha vært i praksis

Noe av det jeg har lært og kan konkludere med etter å ha vært i praksis i tre måneder, er at frivilligheten har en helt essensiell og betydningsfull verdi for utvikling av folkehelse. Det å delta i frivillige aktiviteter kan i stor grad føre til positive helseeffekter. Man kan møte medmennesker på andre premisser og på forskjellige arenaer. Det vil stadig være en stigende læringskurve for den enkelte, og jeg har en oppfatning om at det er mye som kan være givende for flere parter.

Jeg har blitt overrasket når det gjelder hvor mye deltakere i aktiviteter og frivillige gir av seg selv i forbindelse med selve aktivitetene og i kommunikasjon med andre mennesker. Jeg har innsett og erkjent hvor stor betydning frivillige aktiviteter kan ha for enkeltmenneskers liv. Jeg har også blitt mer opplyst over hvor mye virksomhet det er rundt arbeidet med å arbeide i en frivilligsentral. Det er utfordrende å stå i en posisjon hvor man må ta stilling til mange aktiviteter. Arbeidet er ikke bare det som gjenspeiles i aktiviteter. Det er mye planlegging og organisering som må gjennomføres, og jeg tar av meg hatten for de som dette gjelder.

Det virker som om frivillighetens roller, verdier og premisser ofte blir misforstått eller feiltolket. Jeg tenker det er av betydning at man evner å forestille seg hvordan det er å være en deltaker i en aktivitet eller en frivillig. Jeg reflekterer over at sosionomer som faggruppe kan ha en del å lære av frivilligheten. I mitt tilfelle hadde det vært ønskelig med større fokus på frivilligheten som fag innenfor studiet. Jeg har også erfart og lært at frivilligheten kan bestå av ulike utdanninger, da det er få som har utdanning innenfor selve frivilligheten.

Frivilligheten er en sektor og aktør som det er hensiktsmessig å henvende seg til angående samarbeid, kunnskap og løsninger. Ut fra min erfaring i Moss Frivilligsentral, anbefales det å ha praksis eller å arbeide på en frivilligsentral. Dette tror jeg samtidig flere aktører har fått øynene opp for. Et eksempel er at skolelever fra faget «Innsats for andre» har blitt oftere å se innenfor frivilligheten.  

Som student i praksis føler jeg at jeg ble svært godt tatt i mot av kolleger, deltakere, frivillige og samarbeidspartnere. Det har vært stor utvikling både på et personlig og faglig plan. Jeg opplever at mine refleksjoner og fagkunnskap som sosionomstudent har blitt anerkjent og lyttet til. Dette har blitt oppnådd i samtaler med min veileder Torill Sørenssen, som er daglig leder i Moss Frivilligsentral. Dette har også vært mulig ved å delta i ulike aktiviteter og arrangementer.

Jeg føler at sosionomutdanningen er svært relevant innenfor frivilligheten, og dermed kan frivilligheten være et svært aktuelt arbeidsområde for en sosionom. Begge faggrupper jobber for og mot mye av det samme, som inkludering, fellesskap og mangfoldighet. Ved at frivilligheten og sosialt arbeid kan kombineres, kan det være økte muligheter for at sentrale samfunnsutfordringer kan arbeides med på en mer helhetlig måte.

2019 © Moss frivilligsentral